SBTinfo.net

Trym er blitt godkjent ettersøkshund!
Her kommer fortellinga om Trym og hvordan han blei godkjent ettersøkshund. Trym har vel aldri vært en særlig aktiv hund som er spesielt ute etter å glede andre, vi prøvde forskjellige aktiviteter som bla lydighet og rally lydighet, men han gikk alltid veldig fort lei. Og aktiviteter skal jo være gøy for både hund og eier. Han har alltid vært flink med nesa og går med den konstant i bakken på tur, så da tenkte jeg at vi kan jo like godt prøve oss på litt spor. Så vi meldte oss på et blodsporkurs, jeg hadde ikke helt motivasjonen oppe - tenk så kjedelig å sitte i skogen i flere timer uten å gjøre noe....? Første kurskveld kom og det var jo faktisk kjempe morro både for meg og Trym, mange hyggelige mennesker som gjorde ventetiden kort og en overraskende motivert Trym. Vi var på kurs 1 gang i uka, fra kl 17.00 og helt til 23.00 noen ganger.Trym gjorde det virkelig bra, men han hadde noe høy fart så jeg måtte bremse han endel ned. Noen ganger hadde han ikke helt motivasjonen oppe og dreiv å surra endel, men han kom alltid til mål, og det er vel det som teller ;) De skal lykkes uansett hvor lang tid det tar!! De seks kurskveldene gikk altfor fort, og nå var det plutselig klart for en offisiell viltsporprøve!!! Jeg som har nerver på trening gruet meg ikke akkurat mindre til den ordentlige prøven. Vi dro opp i skogen Fredag den 15/6-10 og da skulle vi først legge spor, og så ha en koselig kveld etterpå med noe godt attåt ;) Kl 05.00 blei vi vekt, og alle var vel ikke helt edru (!), men vi kom oss da opp, og begynte å gå spor. Trym var andre mann med den dommeren vi hadde, og nervene var i helspenn når første ekvipasje gikk. Endelig var det vår tur, og det begynte med en del surr men han gikk seg til etterhvert, og jaggu fant han ikke skanken denne gangen og! Pga mye surring fra hans side (min feil, fordi han oppfattet nok nervøsiteten min) så fikk vi kun en 2 premie denne gangen. Men en 2 premie er uansett godkjent, så jubelen var stor fra min side :D Vi skulle egentlig gå en prøve til på Dokka, men fordi Trym skadet benet sitt dagen før så måtte vi dessverre avlyse. Men neste sesong kommer vi sterkere tilbake :) Så var det klart for ferskspor prøven, nå skal vi bli godkjent ettersøkshund! Vi og to andre ekvipasjer møtte opp i skogen 1/9-10 for å finne noe dyr, først var det Dachsen og naturligvis fant han dyr og spora som bare søren, så var det vår tur. Trym begynte veldig bra, men mista sporet, heldigvis klarte han å ta det opp igjen etterhvert, og etter en 30 min sporing så fikk vi beskjeden at joda dette klarte dere, 7 poeng fikk vi (mye grunnet surr igjen) Da satt klemmene ganske løst, dommeren og dommer aspiranten fikk seg noen ordentlig gode klemmer :D Så var det bare å ringe rundt til alle kjente å skryte av at Trym hadde klart å bli godkjent ettersøkshund, så stolt er det ikke ofte jeg er, men akkurat der og da var jeg rimelig fornøyd med gutten min :) For mange folk er det ikke stort at hunden deres blir godkjent, men jeg synes det er så utrolig morro å vise at staffen kan faktisk "alt" Og spesielt når hunden din er enten den første eller en av de første i Norge :) Mvh stine kollstuen www.grangjengen.net

Trym er blitt godkjent ettersøkshund!

Her kommer fortellinga om Trym og hvordan han blei godkjent ettersøkshund.

Trym har vel aldri vært en særlig aktiv hund som er spesielt ute etter å glede andre, vi prøvde forskjellige aktiviteter som bla lydighet og rally lydighet, men han gikk alltid veldig fort lei. Og aktiviteter skal jo være gøy for både hund og eier. Han har alltid vært flink med nesa og går med den konstant i bakken på tur, så da tenkte jeg at vi kan jo like godt prøve oss på litt spor. Så vi meldte oss på et blodsporkurs, jeg hadde ikke helt motivasjonen oppe - tenk så kjedelig å sitte i skogen i flere timer uten å gjøre noe....?

Første kurskveld kom og det var jo faktisk kjempe morro både for meg og Trym, mange hyggelige mennesker som gjorde ventetiden kort og en overraskende motivert Trym. Vi var på kurs 1 gang i uka, fra kl 17.00 og helt til 23.00 noen ganger.Trym gjorde det virkelig bra, men han hadde noe høy fart så jeg måtte bremse han endel ned. Noen ganger hadde han ikke helt motivasjonen oppe og dreiv å surra endel, men han kom alltid til mål, og det er vel det som teller ;) De skal lykkes uansett hvor lang tid det tar!!

De seks kurskveldene gikk altfor fort, og nå var det plutselig klart for en offisiell viltsporprøve!!!
Jeg som har nerver på trening gruet meg ikke akkurat mindre til den ordentlige prøven. Vi dro opp i skogen Fredag den 15/6-10 og da skulle vi først legge spor, og så ha en koselig kveld etterpå med noe godt attåt ;)
Kl 05.00 blei vi vekt, og alle var vel ikke helt edru (!), men vi kom oss da opp, og begynte å gå spor. Trym var andre mann med den dommeren vi hadde, og nervene var i helspenn når første ekvipasje gikk. Endelig var det vår tur, og det begynte med en del surr men han gikk seg til etterhvert, og jaggu fant han ikke skanken denne gangen og!
Pga mye surring fra hans side (min feil, fordi han oppfattet nok nervøsiteten min) så fikk vi kun en 2 premie denne gangen.
Men en 2 premie er uansett godkjent, så jubelen var stor fra min side :D

Vi skulle egentlig gå en prøve til på Dokka, men fordi Trym skadet benet sitt dagen før så måtte vi dessverre avlyse.
Men neste sesong kommer vi sterkere tilbake :)

Så var det klart for ferskspor prøven, nå skal vi bli godkjent ettersøkshund!
Vi og to andre ekvipasjer møtte opp i skogen 1/9-10 for å finne noe dyr, først var det Dachsen og naturligvis fant han dyr og spora som bare søren, så var det vår tur. Trym begynte veldig bra, men mista sporet, heldigvis klarte han å ta det opp igjen etterhvert, og etter en 30 min sporing så fikk vi beskjeden at joda dette klarte dere, 7 poeng fikk vi (mye grunnet surr igjen) Da satt klemmene ganske løst, dommeren og dommer aspiranten fikk seg noen ordentlig gode klemmer :D

Så var det bare å ringe rundt til alle kjente å skryte av at Trym hadde klart å bli godkjent ettersøkshund, så stolt er det ikke ofte jeg er, men akkurat der og da var jeg rimelig fornøyd med gutten min :)

For mange folk er det ikke stort at hunden deres blir godkjent, men jeg synes det er så utrolig morro å vise at staffen kan faktisk "alt" Og spesielt når hunden din er enten den første eller en av de første i Norge :)

Mvh stine kollstuen

www.grangjengen.net