Løpetid

Uansett hvilke plager/lidelser din hund måtte ha, er veterinæren din sikreste kilde til informasjon. SBTinfo leverer kun generell informasjon

- Løpetid hos hunder er en brunst som tisper kommer i når de blir kjønnsmodne (forplantningsdyktige). Tamhunden følger normalt ikke ville hundedyrs løpetidsmønster. (løpetid 1 gang om året) Dette har med sikkerhet sammenheng med at tamhundene ikke trenger å ta hensyn til naturen i samme grad, fordi den blir stelt og matet av mennesker.

Gjennom årtusenene har den derfor tapt sitt opprinnelige atferdsmønster med hensyn til forplantning. Tamhunder blir gjerne kjønnsmodne i 6–12 måneders alderen, selv om dette varierer mellom både hunderasene og individene. Det er derfor ikke uvanlig å si at hundetisper får sin første løpetid når de er omkring 5–20 måneder gamle.
Dersom tispen ellers er frisk vil den komme i løpetid med jevne mellomrom gjennom hele livet. Mens ville hundedyr gjerne løper kun en gang årlig, er det vanlig at tamhunder løper to-tre ganger årlig.

Det finnes også eksempler på tisper som kan løpe fire ganger årlig, men dette er mer sjelden. Noen primitive hunderaser løper imidlertid fortsatt kun en gang om året. Hos tamhunden varer tispens løpetid i cirka tre uker (av og til litt mer). Innledningen på løpetiden kan man merkes gjennom at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på ting, samtidig som kjønnsleppene gjerne hovner opp.

I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod (selv om dette varierer med individene). Denne perioden kalles forbrunsten (proøstrus).
Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først da tispa blir villig til å pare seg (stå).
Denne fasen kalles brunsten (østrus). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid.

Tispa er gjerne mest mottakelig (lettest å befrukte) omkring 11.–13. eller 12.–14. dag i løpetiden, men dette kan variere mellom både individene og rasene. Primitive raser kan ha et noe senere tidspunkt (14–16). Det finnes også eksempler på at tisper har vært villige til å pare seg så sent som 21. dag, der paringen har gitt valper. Paringer har også skjedd så sent som i 4. uke, men da har den ikke gitt valper. Selve eggløsningen kan bekreftes av en veterinær. Tispas egg er normalt fruktbare i to døgn etter at de er modne, hos noen raser opp mot fire døgn. Dette er forklaringen på at noen tisper kan få valper med mer enn en hann. Hannens spermier er fertile i opp mot 48 timer. Befrukta egg implanteres etter 17 dager.

Tispen vil normalt gå drektig i cirka 63 dager (59–69 dager) før hun føder. Drektighet kan påvises ved røntgen etter 42–43 dager og ultralyd etter (tidligst) 18 dager.
Mange ønsker ikke å bruke røntgen av hensyn til risikoen ved stråling. Dersom valpingen inntrer før 59. dag vil avkommet neppe kunne reddes. Også om tispen går for lenge drektig kan valpene dø. Da er det stor risiko for at morkakene kan begynne å løsne, slik at valpene ikke får god nok blodsirkulasjon og dør av dette.
Har ikke tispen nedkommet ved 67. dag bør man derfor søke til veterinær som kan utføre keisersnitt om det blir nødvendig. Etter graviditet og valping følger en dieperiode.

Seksuell syklus hos tisper

• proøstrus
• østrus
• metøstrus
• anøstrus (som også kalles diøstrus).

Utsettelse av løpetid og bivirkninger